Jeg ville fortelle om en ufattlig tapper og sterk dame jeg kjenner.
Eline, som da er kjæresten til fetter til min utkårede har vært igjennom mitt og helt sikkert mange andre sitt værste mareritt. Jeg ville gjerne få dele hennes historie og det har jeg fått lov til.
Eline og Remy ventet et lite barn som skulle vise seg å være deres største styrkeprøve og sorg.
Desverre døde det lille barnet i uke 28. På få dager fikk Eline og Remy vite at deres lille gull ikke lengre hadde noe hjerte rytme, at det lille barnet ikke var en gutt allikevel, fikk holde sin lille Victoria og fikk si farvel med sitt første barn.
Fødsel av lille Victoria.
Hvis jeg har forstått det riktig så fikk Eline en skjelden akutt svangerskapsforgiftning. Som da gjorde at lille Victoria ikke klarte seg.
Dette som har skjedd med Eline og Remy har gjort meg til en bedre mor. Dette er blitt virkelighet, det kan skje at man mister barnet sitt. Jeg tenker ofte på det når min lille gull er en tålmodighets prøve osv, som små barn gjerne kan være. Jeg har lært å sette pris på en hver ting. Ikke missforstå, jeg ELSKER sønnen min over alt på jord og altid gjort det! Med denne triste situasjonen deres har gjort meg ekstra tålmodig, oppmerksom og takknemlig.
Begravelse
Det som har innspirert meg ufattlig mye er hvordan disse to har taklet dette mareritte og hvordan de har klart å gå videre. Sånn som Eline setter pris på det lille hun fikk med jenta si, istedenfor å bare sørge over at man ikke fikk mer tid. Selvfølgelig har hun nok vært igjennom helvete og fortsatt er å alltid kommer til å ha stunder hvor alle følelser kommer tilbake. En bit av hjertende deres er borte og kommer til å være borte for alltid. Men de har ikke gitt opp, de vil bli foreldre til en liten tass og vil gi et eller flere barn alle den kjærligheten de kan ønske.
Babyalbum
Eline har sliti noe veldig meg kroppen siden denne svangerskapsforgiftningen.
Hun ble ikke frisk etter forgiftningen var borte å det var uendlige sykehus besøk og kontroller hos legen og en hel del usikkerhet som hva som faktisk var galt.
Det går fremover
Hun fikk beskjed om at å prøve å få et nytt barn, lå ikke i hennes nærmeste framtid.
Men det skulle forandre seg. Nå er det gått litt over et år siden Eline fødte Victoria å nå kommer det en frisk liten lilleebror.
Selvfølgelig har de vært veldig redde og usikre på om det skal gå bra denne gangen. Og jeg vil innbille meg at det er myyye følelse inn i bilde her som andre som har smertefrie svangerskap, ikke har.
Etter en liten stund kom det et nytt svangerskap, og dette har ikke vært uten prøvelser. Under konstant overvåking tror jeg aldri at man får slappet av og være trygg på at babyen har det bra. Det har vært veldig mye legebesøk, sykehus besøk, utallige kontroller. Leger som mener det kanskje er noe galt, gå å få sjekket det og heldigvis har det vist seg at det ikke har vært noe. Veldig mye stress for både mor, far og barn. Selvfølgelig har det vært veldig bra at det hele tiden har vært flere som har passet på at nurket har hatt det som plommen i egget.
Men nå har han kommet! Det kom en liten frisk tass ut etter en litt dramatisk fødsel, men det viktige er at nå ligger han trygt og godt i armene til mamma og pappa. En utrolig nydelig liten gutt som har fått navnet Adrian. Jeg tror at både mamma, pappa og lille gutten bare lever i sus å dus om dagen å koser seg fælt!
Endelig er gutten vår her!
Jeg vil ønske Eline, Remy og lille Adrian all lykke og glede videre!
Mange klemmer fra oss=)
